Hopp over båndkommandoer
Hopp til hovedinnhold

Når 240 milliarder blir for lite

06.06.2018
​Norsk Sjøoffisersforbund går skarpt i rette med påstander i Dagens Næringsliv.

​(Artikkelen fortsetter under bildet)

Spenende utsnitt FotoJHGardar (3 web).jpg

SKAPER ENORME VERDIER: Norsk skipsfart er en meget viktig del av den suksessfulle maritime næringsklyngen. Foto: Jógvan H. Gardar.

I Dagens Næringsliv 31. mai kunne man lese at det ikke er god samfunnsøkonomi å kaste penger etter ulønnsomme næringer, noe som må sies å være en forholdsvis lite kontroversiell uttalelse. Det som derimot er kontroversielt er at denne karakteristikken omhandler den norske maritime næringen, og at man dermed burde slutte å tilrettelegge for den på noe vis. Om man ser bort ifra det rent emosjonelt tragiske ved at man ønsker å frata tusenvis av sjøansatte og deres familier inntektsgrunnlaget, er det allikevel merkverdig at man har en aversjon mot at staten skal gjøre gode investeringer i maritim næring.
 
Klyngevirksomhet er noe man har oppfordret til i lang tid innenfor norsk næringsliv. Et samspill mellom ulike segmenter innenfor en næring gjør at den aktuelle næringen blir mer lønnsom. Om man ser bort ifra petroleumsvirksomhet er det nettopp den maritime næringen og klyngen i Norge som er mest lønnsom for landet. Med sine nær 100.000 ansatte som står bak en omsetning på over 400 milliarder, er den i en særstilling i norsk industri. I 2016 stod næringen for 240 milliarder, eller 23 %, av norsk eksport.
 
Dette er svimlende høye tall som har blitt muliggjort gjennom den maritime klyngevirksomheten og sjøfolkene som driver den. To milliarder kroner i skattelette for rederiene i denne sammenhengen blir dermed forsvinnende lite. Det må også påpekes at sjøfarten slett ikke er de eneste som har diverse skattefordeler i Norge.
 
Videre i samme tekst i DN kunne man lese at resultatet av utflaggingsangsten er at det er mindre tilgjengelig arbeidskraft i næringer som faktisk lønner seg, og at dette ikke burde være et mål for norsk næringspolitikk. Heldigvis er et samlet Storting uenig i akkurat denne tanken. Politiske partier på begge sider av spekteret har uttalte mål om å opprettholde den verdiskapningen som foregår innenfor maritim sektor. Det at de har forskjellige ideologiske løsninger på hvordan får så være. En ting som går på tvers av ideologi er derimot tanken om at nettolønnsordningen skal eksistere i én eller annen form.
 
Hele poenget med subsidieringen av sjøfolk er å opprettholde en god kompetanse, ikke bare for sjøfarten spesielt, men for hele den maritime klyngen. Man er i beste fall naiv om man tror at sjøfarten i seg selv lever i en boble, uten at den har ringvirkninger i andre segmenter. Ikke bare tilrettelegger sjøfarten for store deler av den kystnære virksomheten i Norge, men det er også fra sjøfarten man ofte henter inn den nødvendige erfaringen man trenger for å opprettholde landbasert næring med maritimt tilsnitt. Det er nettopp koblingen mellom forskningsbasert kunnskap og erfaringsbasert kompetanse som er nøkkelen for å forstå den store innovasjonsgraden og omstillingstakten i norsk maritim næring.
 
Uten de gode impulsene vi henter fra norske sjøfolk vil også tjenesteleverandører, verftsvirksomhet og teknologiutvikling raskt forvitre. Om dette skjer vil statens utgifter bli langt større enn to milliarder.
Adm. dir., sjøkaptein Hans Sande