Hopp over båndkommandoer
Hopp til hovedinnhold

Nye muligheter "deep sea"

19.12.2017
Fra Moss til Baton Rouge:
Jan (29) klarte  ikke å motstå fristelsen da han fikk muligheten til en ny runde «deep sea».
(Artikkelen fortsetter under bildet)
New Orleans web).jpg
NEW ORLEANS: Ingen ting å utsette på humøret når den berømte sørstatsbyen ligger forut.
Første barn var like rundt hjørnet. Etablert med samboer i nytt hus på Nesodden. Overstyrmann og hovedtillitsvalgt på Bastøferga. Likevel ble fristelsen for stor da Odfjell ringte.
 
Begynte i Color Line
Jan Fjeldstad (29) har alltid drømt om tradisjonell utenriksfart. Etter å ha vært lærling på Sandefjord-Strømstad tok han fagskole og fikk kadettplass i Odfjell, Bergens-rederiet som er et av verdens største innen kjemikalietankfart.
– Jeg stortrivdes på langfart og ønsket å satse videre, sier Jan, som etter hvert hadde gjennomført alle kurs og sto for tur til snarlig opprykk som overstyrmann.
Grunnet svært utfordrende tider i shippingbransjen valgte Jan likevel å mønstre av i Singapore i april 2015. En periode var han usikker på hvilken kurs han skulle velge, og påbegynte blant annet studier på BI. Det ble likevel ganske raskt klart at det var sjølivet som fristet mest.
 
Moss-Horten
Den unge styrmannen fikk nå betalt for at han hadde brukt friperiodene sine godt. I tillegg til stillingen som skole- og ungdomskontakt i NSOF, hadde Jan også vært tilkallingsvikar på Bastø Fosen. Det tok derfor ikke lang tid før muligheten for fast stilling dukket opp og livet som overstyrmann på strekningen Moss-Horten startet.
Etter en stund ble Jan også valgt som hovedtillitsvalgt for Norsk Sjøoffisersforbund i rederiet og med en baby i samboers mage så livet veldig lyst ut.
 
Lot seg friste
Familiens planer ble snudd på hodet igjen da NSOF etter mange års kamp på vårparten fikk gjennomslag for fullverdig nettolønnsordning uten tak for nordmenn på NIS-skip som seiler i «deep sea»-segmentet (se egen faktaboks).
– Etter samråd med familien slo jeg til på et nytt tilbud fra Odfjell, smiler Jan.
(Artikkelen fortsetter under bildene)
Antwerpen (2 web).jpg
ATWERPEN: Jan Fjeldstad begynte i Belgia denne gang.
 
Rotterdam web.jpg
ROTTERDAM: Alltid hektisk i Europas største havn.
 
Moss-Horten ble byttet ut med denne reiseruta: Reioste om bord i Antwerpen 6.september – Rotterdam - Paulsboro (New Jersey) - Charleston - Mississippi – loskjøring opp til Baton Rouge og avsluttet i Houston 25.oktober.
– Jeg hadde avtale om en kort tur denne gang for å rekke hjem til termin. Dessverre misset jeg fødselen med noen få timer, sier Jan og legger til at han nå nyter hvert minutt med vesle Etilie Sofie.
– Det blir tøft å reise ut igjen, men til gjengjeld får jeg jo også lange perioder hvor jeg kan være pappa 100 prosent, sier Jan Fjeldstad.
9-11 uker
Han pakker skipssekken igjen i januar. Turnusen er enten ni eller elleve uker om bord. Denne gang må Jan dessuten ta igjen det tapte, men dette avtaler han direkte med kollegaen.
Jan understreker at det var veldig trivelige folk på ferga også. Anbudsregimet for ferge- og passasjerskip I Norge gjør imidlertid at det blir et veldig stort fokus på det økonomiske.
– Det gjør for eksempel jobben som hovedtillitsvalgt meget utforende sier Jan.
Han mener at han på langfart i større grad er herre over egen arbeidshverdag.
– Fordi vi er ombord i lengre perioder og går "oppå" hverandre, så er det enklere å skape det miljøet / «stylen» en ønsker selv. Det er vanskeligere på en ferge med korte økter, flere skift og vikarer.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
Sea (2 web).jpg
ATLANTERHAVET: På åpent hav blir det blant annet tid til nødvendig vedlikehold.
God blanding
Arbeidsoppgavene og hverdagen om bord er det Jan liker best med langfart.
– Selv om mye er rutinepreget, så vet du aldri hva som skjer når du reiser om bord. Du kan mønstre på ved ankomst Houston, full båt som skal losses, spyles og så lastes igjen. Neste tur kan være påmønstring i Panama og du har en tre ukers sjøreise foran deg til Japan.
Rutinene preger hverdagen mer i rom sjø sammenlignet med operasjon i havn.
– I sjøen er det normale vakter for styrmenn, i tillegg jobber vi noen timer «overtid» etter vakt med sikkerhetsjobber. Jeg går 4-8 vakten, dvs vakt på bro 0400 – 0800 og 1600 – 2000.
Normalt i ukedagene så gjør jeg diverse «safetyjobber» etter frokost fra 0830 til 1200.
Så etter lunsj er det en liten strekk til vakt igjen 1600.
(Artikkelen fortsetter under bildene)
Mississippi web.jpg
MISSISIPPI: Mektig elv med skip på rekke og rad.
Charleston (6) web.jpg
CHARLESTON: Det er hektiske tider når skipet ligger til havn. Men en aldri så liten handletur blir det som regel tid til.

Houston web.jpg
HOUSTON: Siste havn på denne turen.
Under land er det operasjon som er første prioritet.
– Vi prøver derfor å gjøre alt av vedlikehold og rutinejobber i sjøen. Det er ofte forhaling mellom laste- og lossekaier og derfor blir en ofte purret utenom sin vakt. I havn er det ofte inspeksjoner som skal foretas, dette kan være «Port State Controll», vetting*, årlig ettersyn av utstyr osv. Så det er ingen tvil om at tiden i land er mer hektisk enn på sjøen.
Om bord på «Bow Chain» er det i tillegg til kaptein og overstyrmann tre 3 juniorstyrmenn, to 2. styrmenn og ofte en 1.styrmann.
 
Fordel med elektroniske kart
– Vi har flere jobber som skal utføres: Sikkerhetsarbeid, navigasjon og ettersyn av radiostasjon. Disse oppgavene blir delt mellom oss. Ruteplanlegging er en av oppgavene og siden anløpshavner fort kan endres, så må en alltid være klar for å lage en ny plan, forklarer Jan.
Etter overgangen fra papirkart til elektronisk kart, så har ruteplanleggingen endret seg en del.
– Tidligere hadde vi endeløse bunker med kartrettelser og brukte lang tid på å streke opp kursen i kartet. Dette slipper vi med elektroniske kart, men det er fortsatt mye å gjøre. Sikkerhetsarbeidet gjøres i henhold til vedlikeholdssystemet om bord, dette tar for seg sjekk av livbåt, brannslukningsapparater og verneutstyr. Bare for å nevne noe. I tillegg har vi ukentlige inspeksjoner som er påkrevd i henhold til SOLAS.
Flerkulturelt
På Jan Fjeldstads skift er det nå seks nordmenn (kaptein, overstyrmann, styrmann, maskinsjef og to kadetter). Resten av besetningen er filippinsk.
– Stemmer det at norske sjøfolk er gode på flerkulturell drift?
– I all beskjedenhet, det virker som om nordmenn er godt likt i alle fall. Tror nok de fleste foretrekker norsk kaptein, avslutter Jan Fjeldstad.
 
*Vetting, fra engelsk: Fartøysinspeksjon fra en ekstern aktør, eksempelvis chartrer (kunden) i forkant av et oppdrag.
 (Artikkelen fortsetter under bildet)
Oslo deep sea web.jpg
OSLO: Regjeringen la fram vedtaket om refusjon «deep sea» under en improvisert pressekonferanse på Løvebakken dagen før revidert nasjonalbudsjett ble presentert i mai.
Fakta
NSOF har kjempet i årevis for robuste og konkurransedyktige rammevilkår for NIS-skip «deep sea».
I september 2016 fattet forbundets landsmøte en resolusjon som krevde styrket tilskuddordning.
I mars 2017 presenterte NSOF en konkret handlingsplan for utenriksfart. Forbundet fikk full støtte i kravet fra så vel LO som Norges Rederiforbund.
Regjeringen varslet full nettolønn uten tak for fartsområdet under framleggelsen av revidert statsbudsjett i mai.
Stortinget vedtok refusjonsordningen på siste dag i vårsesjonen 21. juni i år.